Eivinds reise

Når man starter opp næringsvirksomhet skulle man tro at staten ville gi en hjelpende hånd. Det burde være i statens interesse å støtte opp om småbedrifter og enkeltpersonsforetak. Dette er dessverre ikke tilfellet, i stedet blir man behandlet langt dårligere. Her kommer er to eksempler:

Som vanlig lønnsmottaker i Norge er det en del regler for hvor mye overtid man har lov å jobbe. Blant annet er det en regel som sier det er forbudt å jobbe mer enn 48 timer totalt pr uke. Disse 48 timene inkluderer både vanlig arbeidstid og overtid.

Når man starter en bedrift sammen med andre, inngår man en kompanjongavtale. På det statlige nettstedet www.bedin.no finnes det et utkast til en slik avtale. I dette utkastet står det følgende “Alle er innforstått med at 80-timers uker heller er regelen enn unntaket.”

Staten oppfordrer altså gründere til å jobbe nesten dobbel så mye som lovlig.

Som lønnsmottaker betaler man 7,8 % i trygdeavgift og er sikret dagpenger dersom man skulle bli permittert. Som selvstendig næringsdrivende betaler man minimum 11 % i trygdeavgift, og har langt dårligere rettigheter. Man betaler altså mer, for mindre.

Det er krevende nok å skape sin egen arbeidsplass i utgangspunktet. Når staten i tillegg benytter enhver anledning til å stikke kjepper i hjulene, er det rart at det finnes så mange småfirma som det faktisk gjør i Norge. Jeg forstår ikke hvorfor ikke flere flytter, for eksempel til Brasil