På begynnelsen av åttitallet hadde Bill Gates en fremtidsvisjon om at en dag skulle det være en PC på hver eneste kontorpult i hos alle bedrifter. Det gikk ikke mer enn et tiår før det hadde det skjedd og da begynte datamaskinene å gjøre inntog i hjemmet. I løpet av nittitallet ble det helt normalt å ha en PC per hustand. På 00-tallet (eller hva man skal kalle det tiåret) tok bærbare PC-er over for stasjonære og PC-en ble plutselig helt personlig. Det var ikke lenger nok å ha én delt maskin i hvert hus, alle familiemedlemmene skulle ha sin egen.

Når man så har kommet til det stadiet at alle mennesker har hver sin laptop, har man da kommet til et maks-nivå for solgte datamaskiner i året? Neppe med det første. Det er nemlig ikke lenger nok å ha én datamaskin hver. Jeg vil tippe at hver person (hvert fall i den vestlige verden) vil ha 5-6 datamaskiner hver innen 2020.

Mobiltelefonen er idag blitt minst like mye en PC som en telefon. Nyere TV-er kommer med innebygget internettilkoblig og tastatur, ergo er det en PC. Allerede nå har man altså en lomme-PC og en stå-på-bordet-med-stor-skjerm-PC i tillegg til den bærbare PC-en.

For et års tid siden kom Apple med den mye omtalte iPad, en fantastisk ha-i-hånden-med-større-skjerm-enn-mobiltelefonen-PC. Jeg leste en gang at man blir rik hvis man lager et produkt som dekker et behov kundene ikke hadde før de fikk høre om produktet. Gratulerer Steve, du gjorde det!

Digital Radio (DAB) er nokså nytt, men det er dømt til å bli fiasko fordi internett-radioer vil komme før DAB får fotfeste. Hva skal man med DAB-radio i bilen hvis man har en internett-radio som kan tilby tusenvis av kanaler, og man kan høre nyheter og sjekke værmeldingen uten å måtte vente til neste nyhetssending?

Innen 2020 vil alle kategorier som mobiltelefon, nettbrett, laptop, radio og TV viskes bort. Alt vil være koblet til internett alltid og man kan kommunisere med tekst/lyd/bilde uavhengig hvilken dings man bruker. Man vil ha en 80 tommer skjerm i stua til å se film og en 2 tommer skjem til joggeturen. Og man vil ha alle mulige varianter utenom. Noen med tastatur, noen uten.

At dette vil skje er såpass sikkert at det er nesten kjedelig å lese om. Det som er spennende er hva som vil skje med pengestrømmene i samfunnet ifbm denne revolusjonen. Hvilke firmaer/bransjer vil bli vinnerene de neste ti årene og hvilke vil gå under? Det er mye vanskeligere å spå og derfor mye mer gøy å prøve å forutsi. To be continued…

Forretningslivet krever stadig mer tid. Det å være gründer har vist seg mer arbeidskrevende enn først antatt. Jeg jobber altså mer enn noen gang og tjener mindre enn på mange år. Det er allikevel utrolig gøy, og vi er optimistiske for fremtiden i firmaet vårt. For mens jeg tidligere jobbet mest selvstendig, har jeg det siste året stadig fokusert mer på Conta Systemer. For to måneder siden lanserte vi Conta Faktura som er et gratis fakturaprogram på nettet. Ikke rart det er mye jobb og lite inntekt når man gir bort et lekkert system helt gratis, tenker du sikkert nå

Å komme tilbake til Oslo er alltid gøy. Det er motiverende å utveksle tanker og ideer med andre som også jobber med nettjenester. Hadde det ikke vært for den åtte måneder lange vinteren her hadde jeg vurdert å flytte tilbake. Man får mye mer følelesen av å være der det skjer i denne byen enn når man sitter på en strandbar i Brasil og jobber alene på MacBooken.

En kveld i forrige uke var Jana, som er dama til Niklas, på besøk og vi var til sammen fem stykker i leiligheten. Jeg satt med MacBook’en på spisebordet og vekslet mellom å se en episode av Lost og svare på jobbrelatert e-post. På andre siden av spisebordet satt Glenn med sin laptop og vekslet mellom å gjøre skolearbeid og lese norske nettaviser.

Niklas er den eneste med stasjonær pc, til den har han koblet to skjermer. På den ene skjermen gikk det en episode av South Park som Jana satt og så på, mens den andre skjermen viste fire pokerbord. Niklas vekslet mellom å spille fire bord med nettpoker og følge med på South Park.

På sofaen lå Bjørn Tore med laptop’en sin på fanget. Han hadde nettopp fått en sms av ei dame han ikke kunne huske å ha truffet og var derfor logget på Facebook for å prøve å finne bilder av henne. Plutselig kom det en rar ringelyd fra gangen som ingen forstod hva var. Niklas konkluderte med at det sikkert var fasttelefonen, men siden ingen visste nummeret til leiligheten måtte det uansett være noen som ringte feil. Ingen brydde seg med å gå ut i gangen for å svare.

Det slo meg plutselig at medievanene våre er ganske annerledes enn for kun få år siden. Tre studenter i 20årene deler en leilighet helt blottet for papiraviser og ukeblader. I den enden av stua står det en TV, den er slått av, det har den vært ganske lenge.

Da internett kom for fullt i de norske hjem for rundt 10 år siden var muligheten for å betale regninger hjemmefra en sterk pådriver. Frem til da var bankene kjent for elendige åpningstider og høye gebyr. Dette ble snudd på hodet da man plutselig fikk tilgang til de fleste vanlige bankfunksjoner via nettbanken. Åpningstidene ble i praksis utvidet fra 09-15 til 24/7. Skandiabanken kom som første rene nettbank og innførte uttrykket gebyrfri. En liten revolusjon takket være internett.

Nå er det på høy tid med en liten revolusjon til. For selv om det er mulig å gjøre det samme i nettbanken som i en fysisk bank, er det ikke blitt tilført noe nytt. Hvorfor har denne bransjen som var relativt tidlig ute med å internettisere seg tilsynelatende stoppet opp?

Hva er det så jeg savner?

I disse selvangivelsestider er det en del utgifter som må føres opp. For eksempel må jeg vite hvor mye jeg betalte i vann/kloakk/renovasjon til Klepp kommune i fjor. Dette er en utgift som kommer to ganger i året, men jeg husker ikke hvilke måneder. For å finne ut hvor mye jeg betalte må jeg derfor bla meg gjennom alle fjorårets kontoutskrifter, måned for måned. Hvorfor er det ikke et søkefelt hvor jeg kan skrive “Klepp kommune 2009″ ?

Som selvstendig næringsdrivende må man dokumentere inntekter og utgifter. Når jeg kjøper en ny pc og betaler med kort, må jeg ta vare på kvitteringen fra butikken og legge ved i regnskapet. På kontoutskriften i nettbanken kommer det kun en kort linje med navn på butikken og sum. Dette er for dårlig. Jeg hater å samle på papir. Som en start vil jeg i det minste ha kvitteringen som PDF rett inn i nettbanken. En eksport av alle transaksjoner fra nettbanken til regnskapsprogrammet mitt hadde også vært fint.

Dagens nettbank var bra for 10 år siden, nå vil jeg ha nettbank 2.0

For alle jeg ikke møtte når jeg var hjemom, her kommer en kjapp oppdatering på hvor jeg har vært og skal videre:

• September til desember 2009: Natal, Brasil
• Desember 2009 til februar 2010: Buenos Aires, Argentina
• Februar: Florianopolis og Santos, Brasil
• Mars: Klepp, Norge
• Mars til april: Phuket, Thailand
• April til mai: Perth, Australia
• Juni til juli: litt uklart enda, kanskje en tur innom Brisbane, Australia og hilser på Øyvind. Er litt keen å sjekke ut Kuala Lumpur, Malaysia og muligens Vietnam.
• Juli: tilbake til Thailand et sted, vet ikke hvor enda.
• August: Klepp, Norge. Kommer selvsagt innom Oslo en tur også, hørte jeg Øya?
• September 2010 til februar 2011: Natal, Brasil.

Altså en god del reiseaktivitet frem til et seksmånedersopphold i Natal. Ser faktisk frem til å være en lengre periode på samme sted. Det er fantastisk å være fri til å reise hvor man vil, men det skal bli fint å ha mulighet til å kjøpe ting som ikke får plass i kofferten. Det er nesten to år siden sist.

Brasilianere er alltid positive.

• So you speak English?
• Yes.
• Which other languages do you speak?
• Yes, yes.

De sier det de mener.

• Eivind: How is the north of Brazil?
• Dame fra sør-Brasil: Ugly people.
• Eivind: Ugly, really?
• Dame: Yes, small people with big head.

Man kan gjøre hva man vil. Da jeg ble invitert på en lokal studentfest lurte jeg på om jeg skulle kle meg opp eller ikke. Jeg spurte dama til Marcus hva slags type fest det var og om jeg burde ta på sandaler eller finsko. Hun så på meg som om det var det rareste spørsmålet hun noen gang hadde fått og svarte:

• The foot is yours.

Karnevalet planlegges nøye på alle plan.

• Clara fra Natal: It’s almost carnaval so everybody is single this season. And that’s why everybody loves Brazil.

Ellers er ikke ting så nøye. På flyet fra Florianopolis til Sao Paulo hørte vi dette på høyttaleren:

• This is the captain speaking, the flight to Sao Paulo will take one hour and the weather over there is ok.

Om det er sol og 35 grader eller regn og 10 grader, det er uinteressante detaljer, for i Sao Paulo er været OK.

Hadde jeg bodd i Norge ville jeg garantert abonnert på Spotify. Dessverre får jeg opp “This product is not available in your country yet.” Litt rart siden det også står “Go anywhere in the world and listen to your favourite music.” Det ser uansett ut som det er noe gammeldags rettighetstull som gjør at jeg ikke kan bli kunde og at de mister omsetningen jeg ville bidratt med.

De siste ukene har Anders Brenna fått en del PR for en ny tjeneste til iPhone. Det er en slags sitat-database som koster 55,- kroner. Jeg har ikke prøvd tjenesten, men den kunne garantert vært laget bedre og mer brukervennlig på web enn på iPhone (bla. pga. større skjermflate). Jeg har ikke tall på hvor mange som bruker iPhone i Norge, men det er maks 10 % av de som har tilgang til web. Av de 55,- kronene brukeren betaler for tjenesten, sitter Anders igjen med 38,50 etter Apples salgsprovisjon. Hadde han laget en web tjeneste kunne han solgt via PayPal og tjent 50,- pr kunde.

Hadde sitat-databasen blitt utviklet for web i stedet for iPhone ville tjenesten vært bedre, hatt høyere inntjening pr kunde og potensiell kundemasse ville vært 10 ganger større. All sunn fornuft skulle tilsi at Anders gjorde en bommert ved å satse på iPhone i stedet for web. Hadde han glemt å gjøre dette regnestykket? Neppe.

Mens 55,- kroner på mobilen blir ansett som lite, er terskelen for å betale tilsvarende beløp på web mye høyere. Anders Brenna anslo at han ville fått betydelig færre kunder på web enn iPhone, selv om tjenesten ville vært bedre og potensiell kundemasse langt større.

Det er ingen rasjonell grunn til denne enorme forskjellen i betalingsvilje, og den vil derfor forsvinne før eller senere. Hvor lenge det tar er umulig å si (det finnes fremdeles telefax i 2010). Det som er sikkert er at mobiltelefon og pc smelter mer og mer sammen. Innen få år vil det være tale&internett-dingser tilgjengelig i alle tenkelige skjermstørrelse fra 3″ til 30″. Det vil ikke lenger være et klart skille mellom mobil og pc.

Hvor lenge vil det ta før folk slutter å tenke “Jeg betaler gledelig for ting til den lille dingsen jeg har i lommen, men ikke til den store dingsen jeg har på soverommet” ?

Da internett tok av på slutten av nittitallet var det mange bransjer som stod foran en omveltning de ikke klarte å se konsekvensen av. Forskjellige bransjer brukte forskjellig strategi da de angrep det nye mediumet.

Musikkbransjen inntok en utrolig defensiv posisjon. I stedet for å begynne å selge musikk på nettet og redusere distribusjonskostnadene dramatisk, kjempet de med nebb og klør for å beholde de gamlene salgskanalene. Skulle man ha musikk lovlig, måtte man fremdeles gå til cd-sjappa på hjørnet. De trodde de kunne forhindre ny teknologi ved hjelp av gammeldagse metoder som skremselspropaganda og søksmål. Mission failed.

Pga begrensninger i båndbredde nådde internettrevolusjonen filmbransjen 4-5 år senere enn musikkbransjen. De hadde altså god tid på seg til å lære av feilene til musikkbransjen, men gjorde nøyaktig samme tabbe som musikkvennene sine. Resultatet ble også nøyaktig det samme, det er ulovlige tjenester som dominerer markedet. Mission superfailed.

Avisbransjen hadde en annen tilvending og omfavnet det nye mediumet offensivt. I stedet for å tviholde på papirdistribusjon, laget de gratis nettutgaver som etter noen år har vokst og blitt mer populære enn papiravisene noen gang har vært. Dersom avisbransjen hadde vært like deffensive som film og musikk, ville det vært folk som scannet inn papiravisene i dag og tilrettela for ulovlig nedlasting av dem. Mission accomplished, eller?

Ulempen til avisene er at de utkonkurrerer seg selv. De fleste norske nettaviser går med underskudd selv etter mer enn 10 års drift. Når papirutgavene stadig taper inntekter og ikke lenger kan være med å subsidiere nettutgavene, er det nødt til å skje noe med forretningsmodellen til nettavisene. Det pågår en debatt både nasjonalt og internasjonalt om det er mulig å ta betalt for nyheter på internett. Jeg tror det er fullt mulig bare man finner riktig pris og betalingsmodell. Når man betaler 11 kroner for gårsdagens nyheter på papir, bør man også være villig til å betale f.eks 5 kroner for siste nytt på nett.

Så lenge man har tilgang til stabil internettforbindelse er det i praksis liten forskjell på å jobbe fra et hjemmekontor på Grünerløkka og en takterrasse ved Copacabana. Det kan allikevel være noen utfordringer ifbm å være på reisefot og bytte arbeidssted hele tiden. Om 5-15 år er denne livsstilen helt normal, men siden det fortsatt er nokså nytt for mange har jeg satt opp en liste over hva jeg synes er viktig.

1. Proft utstyr. Det er kjedelig å sitte i Sør-Brasil med mye jobb på ToDo-listen og en pc som ikke vil starte. Da det skjedde måtte jeg bruke en hel helg på å fikse den, det er dårlig bruk av tid. Ingen tømrer i verden vil finne på å jobbe med en hammer kjøpt på Ikea, på samme måte bør ingen som har pc som viktigste verktøy bruke noe som er beregnet på hjemmemarkedet. Ikke slå til på et godt tilbud på Elkjøp, invester heller i noe som er laget for profesjonelt bruk, f.eks Lenovo T-serien.
2. Backup. Det er kjedelig å bli frastjålet pc’en når man er i Buenos Aires. Da det skjedde hadde jeg heldigvis ganske bra backup-rutiner og kom rimelig raskt i gang igjen med ny pc. Nå har jeg vanntette backup-rutiner. Sørg for at alle viktige dokumenter og e-post ligger trygt lagret på internett. Jeg bruker et lokalt e-post program, men har satt opp videresending av all e-post til en Gmail konto slik at det ikke forsvinner selv om pc’en forsvinner. I tillegg bruker jeg DropBox til å lagre alle viktige og uviktige dokumenter. DropBox fungerer som en vanlig mappe, men synkroniserer kontinuerlig med en server slik at innholdet i mappen ikke forsvinner når pc’en forsvinner.
3. Rask kommunikasjon. Selv om internett har gjort at det går like raskt å kommunisere enten man befinner seg i naborommet eller i Paraguay, er det fortsatt psykologisk annerledes. Når man befinner på andre siden av jordkloden må man hele tiden bevise at det ikke er et problem å være der. Når jeg blir tilsendt nye arbeidsoppgaver gir jeg alltid tilbakemelding innen 24 timer, enten jeg har løst oppgaven og svarer ‘fikset’ eller sender tilbakemelding ‘heisann, jeg fikser dette i løpet av X dager’. Dette er viktig når man befinner seg i nærheten av oppdragsgiverene også, men enda viktigere når man er langt borte. Ikke la noen få bruke det mot deg at du ikke befinner deg i nærheten. I tillegg til e-post er både MSN Messenger og Skype nyttige verktøy i kommunikasjonen med kundene.
4. Jobbe offline. I Norge er man vandt til at internett er raskt og fungerer hele tiden. Dette er dessverre ikke alltid tilfellet i andre land, og det kan være frustrerende. For å være mest mulig effektiv må man derfor være forberedt på å jobbe lokalt. Som webutvikler har jeg installert både web og database server lokalt på maskinen, og kan programmere i mange timer uten tilgang til internett.
5. Godt rykte. Det er ekstremt viktig å levere solid arbeid for kundene. Igjen er dette noe som gjelder alle næringsdrivende, men i enda større grad når man er digital nomade. Befinner man seg i nærheten av kundene og har gjort litt slett arbeid, kan man stikke innom, smile pent, ta en kaffe og love bot og bedring. Det er ikke like enkelt å gjøre via e-post. Solid arbeid er vesentlig for videre samarbeid med samme kunde, og det er den beste markedsføringen man har når man ikke kan gå i kundemøter. Da jeg startet som selvstendig næringsdrivende hadde jeg én kunde. Nå har fått to til og de har kommet på bakgrunn av positive erfaringer fra den første kunden. Jeg har en regel om å aldri si ja til noe hvor jeg ikke er 95% sikker på at kunden blir fornøyd. Det har gjort at jeg har avvist flere potensielle oppdrag som sannsynligvis ville gått bra.

Lurer du på hva hun dama har med saken å gjøre? I utgangspunktet ingenting, men kan kanskje være en bra motivasjon dersom noen vurderer å pakke sekken og komme seg ut i verden