Det årlige bil- og motorsykkelløpet som opprinnelig gikk fra Paris til Dakar, er i år lagt til Sør Amerika for første gang. Det hele starter i Buenos Aires i morgen, og i løpet av to uker skal deltakerene tilbakelegge nesten 10 000 kilometer i Argentina og Chile, før de returnerer til Buenos Aires. I dag var det oppvisningsrunde og myndighetene hadde sperret deler av sentrum for trafikk. Blant annet 9 de Julio, som skal være verdens bredeste gate med 10 kjørefelt, i hver retning, var helt tom for vanlige biler.

Fra Norge stiller som vanlig Pål Andres Ullevålseter. Ha en fin tur Pål

Etter hele dagen i sola var vi klar for en tur på byen. Hotellet vårt var veldig sentralt, men i Ciudad Feliz (den glade byen) er utelivet plassert et stykke fra downtown. Siden det var julaften var det ikke en eneste taxi å oppdrive, så vi måtte spassere for å komme til Alem, the street where the action takes place.

Det tok sin tid å komme frem. Heldigvis hadde vi god tid, klokka var bare 11 da vi gikk fra hotellet, noe som blir regnet for svært tidlig på kvelden. På veien fant vi en restaurant som så ut til oppfylle kvalitetskravene til en skikkelig julemiddag. Det var det eneste åpne spisestedet vi hadde sett siste halvtime, vi var rimelig sultne, så det kunne like gjerne vært en pølsebod. Vi hadde spist hva som helst på det tidspunktet.

Jeg hadde biff til hovedrett, og det var et av topp 3 beste måltider i mitt liv. Det er umulig å beskrive hvordan det smakte, så jeg lar det være med det.

Da regningen kom var den på 350 pesos. I utgangspunktet ikke så ille for fantastisk mat og drikke til fire personer, men allikevel en god del høyere enn menyen tilsa. Vi klagde til servitøren, som hentet eieren. Eieren (han i midten på bildet over) kommer til bordet vårt og sier: Hva er problemet? Synes dere det er for dyrt? Gi meg 300 pesos da, så er det ok. Fortsatt over “listepris”, men vi hadde nok endt opp rundt der inkludert tips.

Etter middagen var det fremdeles ingen taxier å oppdrive, så eieren tilbydde å kjøre oss dit vi skulle. Da vi kom frem hadde klokka blitt rundt 2, og utelivet var så godt som dødt. Fremdeles alt for tidlig for argentinere. Restauranteieren hadde en kompis som hadde fest like i nærheten, og foreslo vi skulle dra dit før vi dro ut. Vi var litt skeptiske, men valgte å bli med.

Definisjonen på hva som kalles en fest varierer veldig, så vi da vi gikk inn i huset var det uten å vite om det var 4-5 venner som hadde et lite vorspiel, eller om det var fullt hus. Det viste seg å være hva jeg vil kalle et familieselskap….

Etter over tre måneder i Argentina blir jeg fremdeles overrasket av kulturforskjeller. Først prøver restauranteieren å lure oss for penger, deretter kjører han oss dit vi skal, så inviterer han oss på et familieselskap. Ikke hos sin egen familie, men familien til en venn, selv kjente han kun to stk som var der. På julaften.

Etter en drøy time med gratis øl og champagne takket vi for oss og gikk til Alem. Tilsvarende middagen tidligere på kvelden er det like vanskelig å beskrive utelivet i Mar del Plata. Helt fantastisk.

Sola stod opp en god stund før vi avrundet julaften 2008.

• God morgen, vi skal til en theme park, vil du bli med?
• Kult, berg og dalbane og sånn, jeg er med!
• Det er ikke en sånn theme park, det er en bibel theme park.
• Jaha?
• Bli med, det blir gøy!
• Ok, I’m in.

En halvtime senere stod vi utenfor en park som  heter Santa Tierra (norsk: hellige land). Med et par unntak, vi spiste på restauranten Noas Ark, var hele settingen var fra tiden rundt år 30.

Jesusen på bildet øverst til høyre ruver 18 meter over bakkenivå, når den er ferdig med å stige opp fra “fjellet”. Bildet over er figuerer som illustrerer når Jesus red inn i Jerusalem. Nedenfor er det etter korsfestelsen. Det var en stor park, men hundrevis av figurer i virkelig størrelse.

Dette er hvordan jeg ville sett ut hvis jeg hadde levd i romertiden.

Midt i parken var det et sted de solgte kaker, kaffe og øl. Vi gikk for sistnevnte.

Det kommer bilder fra kåken senere…

Lørdag kveld var det asado hos en venn av Rocio. Han hadde en noe mindre, elektrisk versjon på balkongen. Resultatet var uansett upåklagelig. Det er slik det er for tiden. Jobbing, grilling og chilling Fotball et par ganger i uka, samt en tur eller to på byen.

Leter forøvrig etter ny kåk, da jeg kun har et par dager igjen i den jeg bor nå. Har vært litt usikker på hvor og hvordan jeg skal bo fremover. Har søkt på nettet etter leiligheter fra Costa Rica i vest til Vietnam i øst. Har vært innom alt fra enkeltrom i delt leilighet, til eget frittliggende hus. I morgen skal jeg på visning fem kvartaler bortenfor hvor jeg bor nå :-D Blir nok værende i Buenos Aires en periode til, jeg er kanskje litt for lat til å være eventyrer…

Tigre er et område litt nord for sentrum, ca en time med saktetog (vet ikke om det er et ord, men toget gikk ikke mye raskere enn trikken i Oslo). Det er et fint område med masse øyer som ligger i den samme forurensa bukta som Buenos Aires. Det er altså ikke bademuligheter for de som hadde et halvt øre med i O-fagtimene.

Vi tok en båt ut til en øy hvor vi hadde piknik, slappet av og spilte volleyball. Temperaturen var på grensepunktet til for varmt for sportslige aktiviteter. Tror det må være varmen som gjorde at jeg bommet med en halvmeter på blokken på bildet nedenfor Alt i alt en fin avslutning på en rolig helg.

I dag hadde jeg allikevel hjemmekontor i leiligheten. Stod opp rundt 8 tiden og jobbet noen timer, gikk ned til bassengområdet og solte meg en time, spiste lunsj på en uterestaurant (30 spenn), stakk innom frisøren på vei hjem (50 spenn), jobbet noen timer til. Det er akkurat slik en onsdag skal fortone seg

På fredagen etter konsertene ble det bare chilling med xbox. På lørdagen dro vi på vorspiel, så bursdagsfest, så nattklubb. Det var opptur.

På søndagen ble jeg frastjålet omtrent alt jeg hadde av verdisaker. Pc, mobil, visakort og kamera. Det var nedtur. Særlig det at pcen forsvant var skikkelig nedtur. Det verste er at det tar så ekstremt lang tid å komme seg tilbake til der man var. Man må politiamelde hendelsen, fylle ut forsikringsskjema, sperre kort og telefon, kjøpe og bestille alt på ny. I tillegg må man hente ned og installere masse programmer. Har kjøpt meg en ny laptop med spansk versjon av Windows Vista, i utgangspunktet litt nedtur siden selgeren lovte at det var lett å bytte til engelsk, men kan jo være grei måte å lære litt ekstra spansk på.

Har også byttet leilighet igjen. Det var en stor opptur. Den nye er litt mindre, men har bedre standard enn de to forrige leilighetene. Bygget har bakgård med hage, svømmebasseng og solsenger. Det er digg siden termometeret har passert 30 grader for en stund siden :-D Bilder kommer så fort jeg får kjøpt meg nytt kamera.

Martin, fyren fra Australia som jeg har jobbet hos i det siste, drar til Australia neste uke. Der skal han være en måned for så å dra to måneder til San Francisco. Altså var jeg kontorløs igjen, men alt ordner seg.

For noen uker siden var jeg på fest hos Nordin, der prata jeg litt med Lucas som hadde en venn som var programmerer. Jeg fikk epostadressen til Jose, og sendte forespørsel om jeg kunne leie kontorplass hos firmaet hvor han jobber. Det var egentlig en long shot, men verd et forsøk.

Jose prata med sjefen som ikke var hypp på å leie ut kontorplass, men trengte flere ansatte, så han ville heller ansette meg. I dag var jeg innom kontoret deres, og det viste seg at de lager utstyr til casinoer. Da jeg kom inn holdt de på å teste en roullete, og det stod flere enarmede banditter i lokalet. Var der en times tid og prata folka folka der. Jeg forklarte at jeg ikke hadde så mye tid, men kunne kanskje jobbe en dag i uka for dem. Vi fant tonen og sjefen sa “vi har nok av plass her, så bare kom og jobb med prosjektene dine, så ser du etter hvert om du får tid til å jobbe med systemene våre også”. Fantastico! Gratis kontorplass, og mulighet for deltidsjobb med casinosystemer når jeg ønsker.

Til helga er det festival. Mobilselskapet jeg bruker her nede heter Personal og arrangerer hvert år Personalfest. Headlinerne er !!!, Offspring, Spiritualized, Kaizer chiefs og REM. Hvis det er halvparten så bra som Øya kommer det til å bli en super helg

Det var en kort oppsummering av det som har vært kjipt frem til nå. Bortsett fra et irriterende valutamarked, har alt gått på skinner.

Av nyheter siden forrige post kan jeg nevne at jeg har blitt kjent med Martin fra Perth, Australia. Han bor i nabolaget mitt, er gift med ei lokal jente, og jobber via internett for et australsk firma. De to siste dagene har jeg tatt med laptopen til han, og jobbet derfra. Det er deilig å ha et slags kontor å gå til, så jeg kommer til å fortsette med det. Ellers har jeg funnet meg leiligheter å bo i frem til 13. desember. Så jeg blir i denne byen en stund til…

Alternativt dersom den norske krona skulle krasje fullstendig, kan jeg alltids ta på meg en ekstrajobb som hundepasser. Det er helt sikkert betalt pr hund, og det virker ikke til å være noe maksgrense for antall hunder man kan lufte samtidig

Jeg tar meg selv i å handle de samme dagligvarene på de samme butikkene. I går var det fotball med gutta fra Haugesund og en gjeng fra Peru. Jeg har ikke for vane å trene når jeg er på ferie, så det var vel vendepunktet fra “ferie” til hverdag.

Å blogge om hva man spiser til frokost er kjedelig, så frekvensen på nye innlegg synker sannsynligvis fremover. Det gjør forresten også antall besøkende på denne bloggen, det er på tide å finne på noen nye sprell snart. Utfordringen er å gjøre aktiviteter som både er interessante å lese om og som tåler offentlighetens lys

Bildet til venstre er fra en nattklubb vi var på på torsdag. Den het La Francesa og hadde en laaaang kø utfor.

Ulempen med å være gutt er at man ikke kan smile pent til dørvaktene og skippe køen på den måten. Da vi så køen var derfor første tanken at vi måtte droppe La Francesa og finne et annet sted. Vi var egentlig på vei videre da det kom to jenter gående forbi. Det viste seg at de kjente eieren av klubben, og etter litt sweettalk med jentene stod vi plutselig i VIP-køen og var inne på under 5 minutter.

Som Anders sa en gang etter han hadde blitt påspandert mye champagne en turbotirsdag på Odeon, etter å ha flørta med noen jenter som hadde smisket til seg kredittkort til finanseliten i Oslo. Jeg er ikke golddigger, jeg er golddigger-digger