Halvannen times kjøretur sør for Natal ligger en tidligere fiskelandsby som heter Pipa. Nå er det et populært feriested for både brasilianere og backpackere. Mandag var helligdag i Brasil, så vi benyttet langhelgen til å ta en tur. Clara var sjåfør med Atle som co-pilot. Gabriella og jeg satt i baksetet og maste om vi snart var fremme.
Tags: caipirinha, Pipa, solnedgang
Da vi gikk på skolen maste vi alltid om utetime. Mest fordi det var enklere å lure seg unna når man var ute, men også fordi det er kjedelig å sitte inne å se sola skinner utenfor. Etter hvert som man vokser opp og begynner å jobbe, virker det ikke like naturlig å spørre sjefen om å få sitte ute noen timer om dagen.
Jeg har ofte sittet inne på et kontor og sett ut på håndverkere som jobber en sommersdag, og tenkt at det hadde vært digg med en slik jobb noen måneder i året.
For en god uke siden leide Atle og jeg hver vår to-roms i et leilighetskompleks i Punta Negra, Natal. Det er felles badebasseng tilknyttet leilighetene og trådløst internett overalt. For første gang i mitt liv har jeg nå fast utekontor. Hver morgen etter frokost går jeg ned til bassengområdet og jobber noen timer. Så er det en god lunsjpause med mat, litt soling og kanskje en dukkert, før dagens andre økt foran pc’en.
Utekontor kan absolutt anbefales!
Tags: Natal, punta negra, utekontor
Etter tre måneder i Norge (minus en uke i Tyrkia) er jeg tilbake i Brasil. Med unntak av to nydelige uker i månedskiftet juni/juli var det stort sett 16-20 grader og regn i Norge. Det er dårligere enn jeg hadde håpet, og været kan ikke ta æren for at jeg tross alt har hatt det ganske gøy i hjemlandet.
Høydepunktene fra sommeren har blant annet vært 3 dager på Bore. Når sola skinner er den stranda i verdensklasse.
Tags: Aune Sand, Borestranda, Oslo, Sommer
Jeg elsker internett. Det er over 10 år siden jeg fikk min første internett-relaterte jobb. Den gangen var det på deltid og jeg var nødt til å reise fra Klepp til kontoret på Sandnes et par ganger i uken. Etter det var jeg stasjonert på Forus en periode og i Oslo noen år. Det var allikevel ikke før i fjor høst jeg virkelig fikk utnyttet potenisalet en laptop og internett har til å jobbe hvor og når som helst. De siste dagene har jeg jobbet på takterrassen på hotellet i Copacabana. Selv om jeg ikke kan klage på kontorfasilitetene jeg hadde i Norge, er utsikten herfra et par hakk bedre.
Hav, strand, by og fjell. Dette “kontoret” må være i verdensklasse.
Noe av det siste vi gjorde før vi forlot Florianopolis var å spise middag med en gruppe mennesker som har startet Brasils første heldigitale magasin. De holder til i Curitiba, som ligger noen timer nord for Floripa, og hadde tatt turen for å ta strandbilder til neste utgave av magasinet. Vi kom dessverre for sent til å se på selve bildeseansen, men i tide til å spise middag og drikke noen caipirinhas med både crewet og modellene.
Tags: Next
Da jeg stiftet enkeltpersonsforetak i september 2008, ble navnet satt til “Prosjekt Ravndal til Rio”. Jeg hadde aldri vært i Brasil, men hørt og lest mye bra om både byen og landet. Nå er det juni 2009 og jeg kan endelig si mission complete. Det nærmer seg retur til Norge, men nå skal Rio og omegn nytes en god ukes tid først.
I dag har vi vært på Sukkertoppen som ligger ved enden av stranda Copacabana. Her er noen bilder derfra.
Tags: Rio de Janeiro
Jeg vet ikke hvor lenge man må bo et sted før man kan kalle det sitt hjem, men etter seks uker i Brasil, føles det veldig riktig.
Utsikt fra balkongen i leiligheten:
Tags: Brasil, Florianopolis, sol, strand
Hørt om Asuncion før? Ikke? Ikke jeg heller. Det er hovedstaden i Paraguay, et av de minst kjente og fattigste landene i Sør-Amerika. Uten hverken kystlinje eller fjell er det svært få turister som besøker Paraguay. Vi valgte allikevel å ta stikke innom noen dager for å se hvordan det var der. Taxien kjørte oss fra Argentina til Paraguay via Brasil. Første og sannsynligvis siste gang jeg krysser to landegrenser på samme taxitur. I Paraguay ble vi møtt av tiggere allerede før vi kom til passkontrollen. Da vi stemplet inn, kom det en fyr og solgte pirat-dvd’er inn gjennom vinduet der grensevaktene/tollerene satt. Velkommen til Paraguay, tenkte vi og dro videre til busstasjonen for å busse fire timer til Asuncion.
Iguazu-fossene ligger på grensen mellom Argentina og Brasil. Det er tilsammen 270 fosser som fordeler seg over nesten 3 kilometer. Det er ingen fossefall i verden hvor det vanligvis renner like mye vann gjennom pr år. Desverre hadde det ikke regnet så mye i det siste, så vi fikk ikke opplevd denne populære backpacker-destinasjonen på sitt beste. Det var allikevel ganske imponerende.
Drosjesjåføren fra bussholdeplassen til hostellet dro paraleller til finanskrisen og mente vannkrisen hadde begynt på samme tid. Vi tok altså buss opp fra Buenos Aires, en 17 timer lang tur.
Noe forsinket svingte bussen inn på holdeplassen. Klokka var 3, det var lørdag, vi var i Rosario. Reisefølget var Jurgen fra Østerrike og Stefan fra Tyskland. Den tredje største byen i Argentina ligger ikke mer enn fire timer nord for Buenos Aires, men turen dit hadde gjentatte ganger blitt utsatt. Rosario er kjent for å fostre mange kjente personligheter i Argentina, både innen politikk, kulturliv og det viktigste av alt, altså fotball. Byens største helt for tiden er 21 år, spiller til daglig for Barcelona og heter Lionel Andres Messi. Den mest kjente gjennom tidene er allikevel Che Guevara, ansiktet på verdens mest reproduserte bilde. Det var i Rosario det argentinske flagget ble reist for første gang i 1812 og det mest kjente landemerket er monumentet som er bygget hvor det skjedde.
Tags: Che Guevara, Rosario
